Kronikk

Trafikkulykkenes årsaker

daglig_leder_geirr_tangstad_holdal

(Kronikken har stått på trykk i de større regionavisene som bl.a. Drammens Tidende, Agderposten, Stavanger Aftenblad, Haugesunds Avis, Østerdalen, Glåmdalen, Avisa Nordland, Nordlys, Fremover og flere)

«Bedre sikring langs veien er et viktig grep for å hindre møteulykker», sa veidirektør Terje Moe Gustavsen til NRK nylig. Å bygge nye trafikksikre veier, midtrekkverk, siderekkverk og mer oversiktlig sideterreng, forsterkede veioppmerking og reduserte fartsgrenser, blir viktige virkemidler for Statens vegvesen fremover.

Men hvis veidirektøren skal få sine ønsker oppfylt må han ta en nærmere prat med samferdselsminister Marit Arnstad og statsminister Jens Stoltenberg. For behovene er store og de årlige bevilgningene via statsbudsjettet er ikke høye.

I 2012 skulle det bygges 17 km, og for 2013 er det vedtatt kun 19 km midtrekkverk på to- og trefelts veier.

Ifølge trafikksikkerhetsdokumentet som er vedlegg til forslaget til ny NTP 2014– 2023, er behovene på rundt 2.000 km. Da vil det ta over 110 år å få sikret alle disse veiene.

Les mer …

Den ubehagelige sannheten

FRONTKOLLISJONER: Det er dobbelt så stor fare for å havne i dødelige frontkollisjoner på norske veier i forhold til på svenske.

Den ubehagelige sannheten


Når det gjelder frontkollisjoner/møteulykker har vi stadig tall som viser at vi ligger om lag dobbelt så høyt som svenskene (sett i forhold til folketall). I alt ble 68 drept de fem første månedene i 2012 på norske veier og 101 på svenske. Det vil si at Norge har 136 drepte i forhold til Sveriges 101, justert i forhold til folketallet.

Bunnløs sorg

De seks første månedene ble det registrert 528 frontkollisjoner med totalt 828 drept og skadd i frontkollisjoner på norske veier. 42 personer har omkommet og 92 ble hardt skadd. Dødsulykkene i frontkollisjoner utgjør nå over 50% av antall drepte i trafikken. Fra og med 2006 har 581 blitt drept og 1399 blitt hardt skadd i frontkollisjoner. Bak hvert tall befinner det seg familier og venner i bunnløs sorg!

Les mer …

Vårt ti-års største unnlatelsessynd

gunnar_grette_trygve

Forleden uttalte Samferdselsminister Navarsete at bilistene var farligst. Hun begrunnet det med at antall dødsulykker på norske veier ville blitt halvvert hvis bilistene overholdt fartsgrensene, ikke dopet seg og ikke var uoppmerksomme. Dette er utopi fru statsråd! Og hvilken ansvarsbevisst sjåfør vil finne det forsvarlig å sette seg bak rattet hvis et øyeblikks uoppmerksomhet straffes med døden? Og hva med den møtende trafikk? Man blir jo akkurat like død om man blir påkjørt av en annen bil der føreren er uoppmerksom i brøkdelen av et sekund.

Les mer …

Trenger flere møtefrie veger

gunnar_grette_geirr_tangstad_holdal

I september i fjor ble det kunngjort at det vil kunne komme 100.000 flere vogntog på veiene til erstatning for transport på jernbanen. Dette skjer hvis NSB datterselskap CargoNet må redusere virksomheten og ned- legge transportterminaler. Transportselskapene bebuder at de må gå over til veitransport hvis NSB ikke makter å få fram godsforsendelsene i tide. I fjor alene ble 200.000 contai- nere som skulle fraktes med jernbane, lastet over til vogntog og kjørt på veier fram til kundene.

Disse veiene har allerede nå en stor og økende trafikkbelastning, ikke minst av tunge kjøretøyer. Mange av våre veier er i stor utstrekning ueg- net som hovedtransportårer.

Dette er de største og farligste ulykkestypene på vår veier. I flere år er rundt 100 mennesker drept og opp mot 300 hardt skadd pr. år i bare frontkollisjoner. I tillegg kommer 50 prosent av alle utforkjøringene som skjer til venstre for føreren. Ifølge offisiell statistikk skades 12.000 mennesker og sykehusre- gistreringer viser at det behandles vel 40.000 trafikkskadde hvert år. Derfor er det vesentlig, som på andre aktivitetsområder, at det eta- bleres sikkerhetsmekanismer på selve veien, slik at konsekvenser av menneskelige feil elimineres eller reduseres.

Det kan synes som om tapene kan bli noe lavere i 2011. En grunnleggende risikofaktor er trafikkmengden, på veier som ikke er sikret med midtrekkverk/midtdeler, spesielt mengden i begge kjøreretninger. I tidligere tider med liten trafikk var venstre del av veien nærmest en sikkerhetssone. I nåtiden med stor trafikk er motsatt kjøreretning en dødsrisiko. Enhver ytterligere bil på veien, særlig av tunge kjøretøy, er en øket risiko, for en selv eller møtende trafikk. Ved stor trafikkøkning øker risiko sterkere eller sterkt.

Dårlig eller smal vei øker sjansen for at trafikkmengden kan slå ut i frontkollisjoner. Det samme gjelder for kjøremiljø, fra snøvær og glatt vei til sterk sol eller varme. Feil eller mangler ved bilen får lett kon- sekvenser overfor møtende trafikk. Sist men ikke minst, det er uunngå- elig at det nå og da oppstår feil ved eller hos føreren, fra illebefinnende, tretthet, forstyrrelse, rusmidler, plutselig situasjon, uaktsomhet. Med tett trafikk i motsatt retning kan dette på sekunder få dramatiske konsekvenser.

Det skal understrekes at frontkollisjoner oppstår og har virkning i eller fra begge kjøreretninger, hos den som kommer over i motsatt felt og hos den som er der. Risiko og konsekvenser dobles.

Vogntog og tunge kjøretøy representerer særlige risiko. På smale veier kan de komme utenfor veiskulder, det oppstår skrens som deretter bringer kjøretøyet over i motsatt kjørefelt eller det velter. Tilhengervognen kan få sleng over i motsatt kjørefelt. Ved en frontkollisjon kan en møtende mindre bil risikere å bli mer eller mindre knust. På mange strekninger tar et vogntog en stor del eller nær halve veibredden.

Som denne oppsummering viser, er norske veier, med unntak av de relativt få firefelts motorveier og øvrige midtsikrede veier som er brede nok, allerede uegnet til å brukes til trafikkering av store vogntog eller trailere. Og selv om vi etter hvert har fått en del sikre veistrekninger, representerer disse i beste fall bare partier av de hovedveier som er berørt. Under enhver omstendighet må alt gjøres for at veiene ikke skal bli tilført den store og risiko- skapende mertrafikk som 100.000 flere vogntog vil representere. Foreningen Nei til Frontkollisjoner, som siden 2007 har arbeidet sam- menhengende med disse spørsmål, krever det.

Når veier utstyres med midtrekkverk/ midtdeler blir de møtefrie. Dette re- duserer antall drepte med opp mot 80 prosent og hardt skadde med 46 prosent, ifølge Transportøkonomisk institutt (TØI) og undersøkelser fra svenske veger. Frontkollisjoner er den alvorligste ulykkestype på veiene. Til gjengjeld kan de hindres med et så effektivt middel. Her kan man i praksis bygge på og langt på vei realisere nullvisjonen, i motsetning til ved andre ulykkestyper. Møtefrie veier med fysisk sikkerhetsbarrierer mellom kjøreretningene er et sikringsmiddel som i overveldende grad redder liv. Det er anerkjent po- litisk og faglig av veimyndighetene.

Allikevel ligger bygging av møtefrie veier langt etter behovet, noe taps- tallene fra frontkollisjoner og utforkjøringer viser. Nasjonal Transportplan 2010–2019 har satt opp 750 km midtrekkverk og i noen grad andre midtseparerende tiltak som mål innen 2020. Det er også kartlagt med rødt veier som trenger midtrekk- verk snarest og som beregnet til 425 km. For 2010 ble det budsjettert med ikke mer enn 14,5 km midtrekk- verk, som man allikevel ikke har klart å gjennomføre. For 2011 er det budsjettert med bygging av 25 km midtrekkverk. Vi frykter at heller ikke dette lave tall blir realisert. Samlet har vi Norge ca. 600 km vei som er møtefrie. I Sverige har de bygget 200–350 km midtrekkverk per år og landet har samlet mellom 4000 og 5000 km møtefri vei. Det er i dag større risiko for å havne i en trafikkulykke på norske veier enn det er på svenske. I Sverige har man bygget midtrekkverk på veier med ÅDT på 4000, mens grunnlaget i Norge er 8000, altså vesentlig færre veier. Grunnlaget foreslås nå av Statens veivesen redusert til 6000 ÅDT i Norge, men vi kreve sammen med mange andre en reduksjon til 4000 ÅDT. Statens vegvesen har foretatt en konsekvensvurdering og sier det vil føre til 70 sparte menneskeliv fra å bli drept eller hardt skadd hvert år på våre veger hvis vi evner å sikre våre høytrafikkerte veier med en ÅDT på 4000 eller mer.

Dette er situasjonen med den nåvæ- rende situasjon og tapstall på veiene. Det er uforståelig at vi ikke investerer tilstrekkelig for å hindre død og store skader, personlige lidelser, og de store økonomiske tap som hvert år oppstår, og som samlet langt overstiger investeringene. Vi må evne å ha flere tanker i hodet samtidig, men trafikksikkerheten må prioriteres først.

Med så mye av varetransporten som foregår på vårt veinett, må det satses i en helt annen og tilstrekkelig grad på etablering og bygging av egnede, møtefrie og sikre veier.

Fra nullvisjon til nulltoleranse

jorgensen_tor_smlKronikk skrevet av tidligere styreleder, Biskop Tor B. Jørgensen

Hvordan vil sikkerheten være langs veiene om 25 år? Vil nullvisjonen være virkelighet og holdningene til sikkerhet grunnleggende endret? Har vi underveis til 2033 fått det paradigmeskifte som må til, for å gjøre veiene våre trygge. Hvor visjon går over til å bli virkelighet.

Les mer …

Du finner oss på:

Facebook  Flickr FotoYouTube

Twitter SlideshareInstagram

 

Bankkontonummer for de som ønsker å bidra til vår drift:

8101 23 98735

Bli medlem

bli_medlem1

Desto flere støttespillere desto sterkere

Støtt oss

nettbutikk