Transportplan: Trafikksikkerhet på veien

Vegtrafikkulykker utgjør et betydelig samfunnsproblem og nullvisjonen er utgangspunktet for alt
trafikksikkerhetsarbeid. Det er gjort en målrettet innsats for å redusere antall ulykker, og det har vært
en positiv utvikling de senere årene. Risikoen for å bli drept eller hardt skadd er redusert med rundt 95
prosent siden 1970. Bare i løpet av de siste 15 årene er antallet nær halvert, fra 1 593 i 2000 til 821 i 2014.
I forslaget til målstruktur er ambisjonen at antallet skal reduseres ytterligere, til maksimalt 350 drepte
og hardt skadde i 2030.
 
NTP20182029Figur
 
Behovet for samordning mellom de ulike aktørene er stort, og vil øke ytterligere når antall drepte og
hardt skadde i trafikken reduseres. Som et svar på dette vil regjeringen legge fram en egen stortings
-melding om trafikksikkerhet. Et viktig formål er å identifisere områder med behov for bedre samordning
mellom ulike myndigheter og aktører i trafikksikkerhetsarbeidet.
 
Statens vegvesen vil lede arbeidet med «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018–2021».
Planen skal gi en samlet framstilling av hvordan de ulike aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet sammen
skal bidra til å sikre at vi er på rett kurs. Det vil også bli satt mål for tilstandsutviklingen innenfor områder
av stor betydning for trafikksikkerheten, for eksempel overholdelse av fartsgrenser og bruk av bilbelte.
Ulykkesstatistikken for perioden 2011–2014 viser at 35 prosent av ulykkene med drepte og hardt skadde
skjer på riksvegnettet. Møteulykker utgjør 45 prosent av disse og er den klart største utfordringen.
Beregninger viser at dersom vegnormalens kriterier skal være tilfredsstilt innen 1. januar 2030 må det
bygges om lag 1 800 km ny møtefri veg i perioden 2018–2029. Av dette ligger i underkant av 400 km
innenfor prosjektporteføljen til Nye Veier AS.
 
Forsterket midtoppmerking gir en betydelig reduksjon i antall drepte og hardt skadde. I statsbudsjettet
for 2015 ble det satt som mål at det innen utgangen av 2019 skal bygges ut forsterket midtoppmerking
på alle eksisterende riksveger med fartsgrense 70 km/t eller høyere. Dette er under forutsetning av at
visse krav er tilfredsstilt, som at vegene skal ha asfaltert vegbredde på minimum 7,5 m, og hensynet til
gående og syklende er tilstrekkelig ivaretatt. Statens vegvesen vil gjennomgå de delene av riksvegnettet som har asfaltert vegbredde mindre enn 7,5 m, og at vurdere hvor det vil være samfunnsøkonomisk
lønnsomt med breddeutvidelse og forsterket midtoppmerking. Det tas sikte på at nye tofelts hoved-
veger bygges med forsterket midtoppmerking.
 
Etter møteulykker er utforkjøringsulykker den største utfordringen på riksvegnettet. I stortings-
meldingen om NTP 2014–2023 er ambisjonen at alle riksveger med fartsgrense 70 km/t eller høyere
skal oppfylle gjeldende krav med hensyn til utforming og omfang av siderekkverk, ettergivende master,
profilert kantlinje og utbedring eller skilting av farlige kurver. Der det ikke er siderekkverk skal det
utføres nødvendig utbedring av sideterrenget. Det er satt som mål at denne minstestandarden skal
være oppfylt innen 1. januar 2024.
 
Den offisielle ulykkesstatistikken for perioden 2011–2014 viser at 4,8 prosent av de drepte og hardt
skadde på riksvegnettet var fotgjengere og at 2,7 prosent var syklister. Imidlertid er det dokumentert at
underrapportering når det gjelder skadde syklister er særlig høy, og det er ingen tvil om at målet for økt
andel gående og syklende gir store utfordringer for vårt arbeid med å nærme oss nullvisjonen. Dette
må derfor være blant de viktigste fokusområdene for trafikksikkerhetsarbeidet framover.
Transportetatene foreslår å avsette om lag 14 mrd. kr i baisisrammen til programområde trafikksikkerhet på riksveg. I lav, middels og høy ramme foreslås henholdsvis 6, 18 og 18 mrd. kr.
Trafikksikkerhet er et sentralt element innen drift og vedlikehold. Det er viktig å samordne ulike prosesser for å sikre ønsket standard med hensyn til trafikksikkerhet. Eksempler på dette er at utbygging av
forsterket midtoppmerking og utbedring eller oppsetting av rekkverk utføres samtidig med at det legges
nytt vegdekke.
 
Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper (UAG) har analysert samtlige dødsulykker siden 1. januar
2005. Kunnskapen dette har gitt har vært helt avgjørende for å sikre at det blir gjort riktige prioriteringer
i trafikksikkerhetsarbeidet. Statens vegvesen avslutter i 2017 et fireårig FoU-program om trafikksikkerhet (BEST). Formålet er å frambringe kunnskap som vil ha avgjørende betydning for prioritering av trafikksikkerhetstiltak i framtiden. Sentrale tema for BEST er hvordan redusere omfanget av fartsrelaterte
ulykker, og hvordan møte trafikksikkerhetsutfordringen knyttet til flere gående, syklende og kollektivreisende i byer og tettsteder.
 
Over tid har antall drepte og hardt skadde blitt kraftig redusert i alle aldersgrupper, og spesielt god har utviklingen vært blant barn og unge. Det er likevel fortsatt de mellom 16 og 20 år som har størst risiko for å bli drept eller hardt skadd i trafikken, og det er derfor nødvendig å sette inn målrettede tiltak over for denne aldersgruppen. Statistikken viser også at risikoen for å bli drept eller hardt skadd per km øker kraftig fra fylte 75 år, både for bilførere og for fotgjengere. Antall trafikanter i denne aldersgruppen vil øke betydelig utover i planperioden, og de vil i økende grad ønske å være mobile. Det er behov for at Statens vegvesen trapper opp innsatsen til trafikksikkerhetstiltak rettet mot denne aldersgruppen.
 
Førere av motorsykkel og moped har betydelig høyere risiko i trafikken enn for eksempel bilførere.
Statens vegvesen har over tid utviklet et godt samarbeid med Norsk motorcykkel union (NMCU), blant annet gjennom utarbeidelse av Nasjonal strategi for motorsykkel og moped. Strategien setter opp en rekke konkrete oppfølgingstiltak for denne trafikantgruppen.
 
For å nå et ambisiøst etappemål kreves endret atferd hos mange trafikanter. Kontinuerlige fartsmålinger
viser at andelen som overholder fartsgrensene er økende. Det er likevel stort potensiale for forbedringer.
Fartskampanje, automatisk trafikkontroll (ATK) og økt utbredelse av førerstøttesystemer er sentrale virke-
midler. Statens vegvesen har satt i gang et arbeid med å utforme et forslag til en ny fartsgrensepolicy,
som gir bedre samsvar mellom sikkerhetsstandard og fartsgrenser. Vurdering av samfunnsøkonomisk
lønnsomhet vil inngå som en viktig del av forslaget.
 
Kampanjevirksomhet og målrettede bilbeltekontroller har gitt økt bilbeltebruk. I tillegg har økt utbredelse
av bilbeltepåminnere bidratt positivt. Det er fremdeles litt over fem prosent i lette biler som ikke bruker
bilbelte. Utfordringen er at mange i denne gruppen har en svært risikopreget atferd i trafikken, og ikke
nødvendigvis nås gjennom tradisjonelle trafikksikkerhetstiltak. Dette krever nytenking.
 
Ansvaret for å gjennomføre tiltak som reduserer omfanget av ruspåvirket kjøring tilligger i stor grad
andre aktører enn Statens vegvesen. Arbeid for å fremme økt utbredelse av alkolås vil være viktig her.
 
Mål for trafikksikkerhet
Innenfor trafikksikkerhetsområdet er det foreslått som nytt etappemål at det maksimalt skal være 350
drepte og hardt skadde i vegtrafikken i 2030. Målet i Nasjonal transportplan (NTP) 2014–2023 om
maksimalt 500 drepte og hardt skadde i 2024 vil være å anse som et delmål, og angir en nødvendig
progresjon dersom vi skal nå målet for 2030.
 
Transportetatene anser det nye etappemålet for å være en ambisiøs, men realistisk ambisjon for hvor raskt
vi skal nærme oss nullvisjonen. Utfordringen er at jo lavere vi kommer i antall drepte og hardt skadde,
desto mer krevende blir det å oppnå en ytterligere reduksjon. Samtidig vil kravene til samhandling
mellom ulike aktører i trafikksikkerhetsarbeidet bli større, og mange av de tradisjonelle trafikksikkerhetstiltakene som gir størst bidrag er allerede gjennomført. Når transportetatene likevel velger å foreslå et etappemål som innebærer nær 60 prosent reduksjon i drepte og hardt skadde i løpet av de neste 15 årene, gjøres det ut fra at vi ser et potensial for relativt raskt å kunne ta nye store steg i retning av nullvisjonen. Vi må i større grad være villige til å tenke nytt, og vi må bruke de mulighetene den teknologiske utviklingen gir oss. I dette ligger blant annet behovet for å utvikle, tilrettelegge og
implementere ulike ITS-løsninger som vil bidra til å bedre trafikksikkerheten. Tiltak som bidrar til raskere
innfasing av allerede kjent og utprøvet kjøretøyteknologi må prioriteres.
 

Du finner oss på:

Facebook  Flickr FotoYouTube

Twitter SlideshareInstagram

 

Bankkontonummer for de som ønsker å bidra til vår drift:

8101 23 98735

Bli medlem

bli_medlem1

Desto flere støttespillere desto sterkere

Støtt oss

nettbutikk